Lutealfasen: Hvor lang bør den være, og hvordan beregner du lengden?

Lutealfasen er den andre halvdelen av menstruasjonssyklusen. Det er den delen av syklusen som kommer etter eggløsningen, når egget allerede er befruktet, eller ikke, og alt du kan gjøre er å vente og se.

Men selv om lutealfasen kommer etter befruktningen, spiller den en viktig rolle for at du skal kunne bli gravid. Særlig er det viktig at lutealfasen er lang nok til at et befruktet egg rekker å feste seg skikkelig i livmorveggen, før det blir skylt ut med menstruasjonsblodet.

Hvor lang bør lutealfasen være?

Menstruasjonssyklusen består av to hovedfaser, follikkelfasen og lutealfasen. Follikkelfasen er tiden fra menstruasjonens første dag fram til eggløsningen, mens lutealfasen er tiden fra eggløsning til neste menstruasjon.

Lutealfasen starter den første dagen etter eggløsningen, og slutter den siste dagen før mensen. Verken eggløsningsdagen eller første mensdag skal altså regnes med.

De fleste har en lutealfase på mellom 12 og 16 dager, med et gjennomsnitt på 14 dager. Alt mellom 10 og 18 dager regnes som normalt, men er lutealfasen kortere enn 12 dager kan det være vanskeligere å bli gravid.

Lengden på lutealfasen varierer altså ganske mye fra kvinne til kvinne, men hos hver enkelt kvinne vil lengden være temmelig stabil fra syklus til syklus.

Det gule legemet (corpus luteum) og progesteron

Før eggløsningen ligger en håndfull eggceller og modnes i hver sin «pose», som kalles en follikkel. Under eggløsningen sprekker en av folliklene og slipper egget ut, slik at det kan bli befruktet.

Men den sprukne follikkelen (eggposen) fortsetter også å spille en viktig rolle i prosessen. Umiddelbart etter eggløsningen omdannes den nemlig til det gule legemet. Det latinske navnet på det gule legemet er corpus luteum, som har gitt lutealfasen dens navn.

Det gule legemet produserer nå hormonet progesteron (og i mindre grad et par andre hormoner). Så lenge det fortsetter denne produksjonen, styrkes og opprettholdes livmorslimhinnen.

Dersom det ikke har skjedd noen befruktning, vil det gule legemet etter hvert skrumpe inn og dø. Progesteronproduksjonen stuper, livmorslimhinnen bryter sammen og blir skylt ut som menstruasjon, og kroppen starter hele prosessen om igjen i en ny syklus.

Hvis et befruktet egg derimot har festet seg i livmorveggen, vil det begynne å produsere hormonet hCG (det er dette hormonet som gir utslag på graviditetstester). hCG stimulerer det gule legemet til å fortsette å skille ut progesteron, og forhindrer dermed at menstruasjonen settes i gang.

I et vellykket svangerskap produserer det gule legemet progesteron i 8-12 uker, deretter overtar morkaken denne funksjonen.

I tillegg til å opprettholde livmorslimhinnen, fører progesteron også til høyere basal kroppstemperatur. Det er takket være denne temperaturstigningen at man kan finne eggløsningstidspunktet ved hjelp av daglig temperaturmåling.

Lutealfasedefekt

Lutealfasedefekt innebærer at lutealfasen er kortere enn normalt, at progesteronnivået i lutealfasen er lavere enn normalt, eller begge deler. Når det gule legemet slutter å produsere progesteron for tidlig, setter kroppen i gang menstruasjonen før embryoet har rukket å feste seg ordentlig.

Dersom du mistenker at du har for kort lutealfase, bør du måle basaltemperatur i to-tre sykluser for å måle nøyaktig lengde på lutealfasen. Husk at verken eggløsningsdagen eller første mensdag skal regnes med. Er lutealfasen kortere enn 12 dager, bør du ta kontakt med lege eller gynekolog for å undersøke muligheten for å få progesterontilskudd.

Noen kvinner opplever også at lutealfasen blir litt lenger når de tar store doser vitamin B6 (100-150 mg per dag). Dersom du vil forsøke dette må du kjøpe vitaminene i form av noe som heter pyridoksin på apoteket eller på nettet, ettersom vanlige B-vitamintabletter ikke inneholder tilstrekkelig store doser.

Konsulter alltid lege før du begynner med egenbehandling for problemer med å bli gravid.