Måling av basaltemperatur for å finne eggløsning
Hva er basaltemperatur, og hva har temperatur med eggløsning å gjøre?
Basaltemperaturen er kroppens temperatur i full hvile, og den påvirkes av hormonene som regulerer menstruasjonssyklusen.
I den første delen av syklusen er det dominerende hormonet østrogen, som hjelper eggstokkene med å klargjøre et modent egg for eggløsning.
Etter eggløsningen avtar produksjonen av østrogen. I stedet lages det nå mer av et annet hormon, progesteron, som har til oppgave å forberede kroppen på å ta imot et befruktet egg.
Den økte produksjonen av progesteron øker kroppstemperaturen din – ikke så mye at du vanligvis kan kjenne det, men nok til at det kan måles med et følsomt termometer (helst et såkalt basaltermometer).
Hensikten med å måle temperaturen er altså å kunne se temperaturstigningen som viser at du har hatt eggløsning.
Hva kan måling av basaltemperatur brukes til?
Ettersom kroppstemperaturen stiger først etter at eggløsningen er overstått, er du ikke lenger fruktbar når målingene dine blir høyere. Temperaturmåling er derfor ikke ikke til noen hjelp for å planlegge samleietidspunkt.
Derimot kan måling av basaltemperaturen brukes til følgende:
- Bli kjent med syklusen din. Langt fra alle kvinner har eggløsning på den fjortende dagen i syklusen. Etter noen sykluser med daglig måling av basaltemperaturen vil du ha lært når akkurat du kan forvente eggløsning.
- Bli oppmerksom på anovulasjon (manglende eggløsning). Hvis temperaturkurvene dine sjelden eller aldri viser den forventede stigningen, kan det hende du ikke har eggløsning i det hele tatt. Hvis du ikke har eggløsning er det umulig å bli gravid, og du må søke hjelp hos lege eller gynekolog.
- Avdekke lutealfasedefekt. Lutealfasen (tiden fra eggløsning til neste mens) må være på minst ti dager for at et befruktet egg skal rekke å feste seg i livmoren før det blir skylt ut med menstruasjonsblodet. Temperaturmåling vil vise deg om lutealfasen er lang nok, eller om det er grunn til bekymring og legebesøk.
Hvordan måle basaltemperaturen
Slik gjør du:
- Bruk et digitalt termometer med to desimaler, helst et basaltermometer.
- Mål temperaturen hver morgen med én gang du våkner, før du går ut av senga. For mye bevegelse vil påvirke temperaturen og gi målinger du ikke kan stole på.
- Måling i skjeden eller anus vil gi de mest nøyaktige resultatene, men for de fleste fungerer det også fint å måle i munnen. Velger du å måle i munnen, skal termometeret stikkes godt innunder tunga. Mål på samme sted i hele syklusen. (Du kan ikke måle under armen, det blir for unøyaktig.)
- Ta temperaturen til samme tid hver dag (+/- 30 minutter), også i helgene. Det er bedre å ikke tempe i det hele tatt enn å tempe mye tidligere eller senere enn vanlig.
- Plott inn temperaturene på et lettleselig skjema. Du kan bruke milllimeterpapir, Excel, et ferdig skjema på internett som f.eks. FertilityFriend.com, eller en mobil-app.
Hvordan tolke temperaturkurven
- Kurven begynner på den første dagen i syklusen, som er den første dagen du har mens med frisk blødning. Spotting (rosa eller brun utflod) før mensen skal ikke regnes som starten på ny syklus.
- Eggløsningen finner vanligvis sted dagen før basaltemperaturen stiger, altså den siste dagen med lav temperatur. Hvor mye temperaturen stiger varierer fra kvinne til kvinne og fra syklus til syklus, men fra 0,2°C til 0,5°C er vanlig.
- Etter eggløsningen forblir basaltemperaturen på et høyere nivå enn før eggløsningen. Du må ha høyere temperaturer i minst tre dager etter hverandre for å kunne fastslå at du har hatt eggløsning.
- Hvis du ikke er gravid, vil basaltemperaturen falle igjen når du får mensen eller et par dager før.
- Hvis du er blitt gravid, vil basaltemperaturen fortsette å være høy ut over den tiden da du vanligvis ville forventet mensen.
- Noen ganger stiger basaltemperaturen til et tredje, enda høyere nivå hos gravide kvinner (en såkalt trifasisk kurve). Dette vil i så fall kunne observeres fra ca 8-10 dager etter eggløsningen, etter at egget har festet seg.
I eksempelet nedenfor ser vi et tydelig skille mellom de lave temperaturene fram til syklusdag 16, og de høyere temperaturene etterpå. Det er derfor mest sannsynlig at eggløsningen var på dag 16.
Fra dag 25 (ni dager etter eggløsning) ligger flere av temperaturene i kurven på et enda høyere nivå enn før. Dette kan altså være et tegn på graviditet.
Flere tips om måling av basaltemperatur
- Temperaturene dine vil svinge fra dag til dag. Dette er normalt. Enkelttemperaturer betyr ingenting – det du ser etter er det bifasiske mønsteret med lavere temperaturer før eggløsningen og høyere temperaturer etter eggløsningen.
- Temperaturen påvirkes av søvnmangel, alkohol, sykdom og mange andre faktorer. Noter slike mulige forstyrrende faktorer på kurven hvis du kan, og ikke legg for mye vekt på enkelttemperaturer som skiller seg ut fra mønsteret.
- Ikke stress med tempingen. Det gjør ingenting om du ikke får målt en dag iblant, særlig i begynnelsen og slutten av syklusen. Det er helhetsbildet som er viktig.
- Noen kan måle en ekstra lav temperatur på selve eggløsningsdagen, en såkalt eggløsningsdipp, men dette er langt fra vanlig.
- Én enkelt lav temperatur rundt 7-10 dager etter eggløsning kan være et tegn på at det befruktede egget fester seg i livmoren, en såkalt festedipp. Dette er heller ikke noe du bør legge for mye vekt på, men ser du en slik dipp blir det litt ekstra spennende å teste!