Uteblitt mens, men negativ test. Hva skjer?

Dagen du venter mensen er kommet, men fortsatt er ingen mens i sikte. Nervøs og spent tar du graviditetstesten og får se … én enslig strek. Testen er negativ.

Uteblitt menstruasjon, men negativ graviditetstest utløser gjerne flere spørsmål. Hvorfor kommer ikke mensen? Og er du gravid eller ikke? La oss se om vi kan oppklare mysteriet!

Forsinket eggløsning

Den vanligste årsaken til «uteblitt» menstruasjon og negativ graviditetstest, er at dagen for forventet mens er feilberegnet.

Sædtest

Selv om du vanligvis har helt regelmessige sykluser, kan du plutselig få en syklus som er lengre enn vanlig. Dette vil nesten alltid skyldes at eggløsningen av en eller annen grunn kom senere enn normalt.

Menstruasjonssyklusen har to faser:

  • Follikkelfasen, som strekker seg fra første mensdag og fram til eggløsningen
  • Lutealfasen, som går fra eggløsning til siste dag før neste mens.

Eggløsningsdagen, og dermed lengden på follikkelfasen, kan variere fra syklus til syklus. Lengden på lutealfasen er derimot stabil hos den enkelte kvinne. Den varer normalt et sted mellom 12 og 16 dager.

La oss si at du til vanlig har sykluser på 27 dager, med eggløsning på syklusdag 15 og en lutealfase på 12 dager. Den 28. dagen får du mensen, og en ny syklus er i gang.

Så kommer det plutselig en syklus der eggløsningen ikke skjer før på syklusdag 19.

Lutealfasen vil fortsatt vare i 12 dager som vanlig, og dermed vil denne syklusen bli 31 dager lang i stedet for de vanlige 27. Når mensen ikke dukker opp den 28. dagen, er den altså ikke egentlig forsinket – nå er den nemlig ikke forventet før på dag 32.

Hvorfor blir eggløsningen forsinket?

Forsinket eggløsning skyldes veldig ofte en form for stress, enten det er med positivt eller negativt fortegn. Reiser, eksamener, sykdom, spennende opplevelser eller rene tilfeldigheter kan føre til utsatt eggløsning og dermed utsatt mens.

Dersom du måler basaltemperaturen i et par sykluser, kan du enkelt regne ut riktig dag for forventet mens. Da har du nemlig kontroll på både eggløsningsdagen og din faste lutealfaselengde.

Bruker du eggløsningstester har du også en god indikasjon på eggløsningsdagen. Husk likevel at en positiv eggløsningstest ikke er noen garanti for at du faktisk fikk eggløsning dagen etter. Du bør derfor ta høyde for at eggløsningen kan ha kommet senere enn du tror.

Kan jeg være gravid selv om testen er negativ?

Graviditetstester gir positivt utslag dersom urinen som testes inneholder hormonet hCG (humant chorion gonadotropin).

Produksjonen av hCG begynner når det befruktede egget graver seg ned i livmorveggen. Dette skjer mellom 6 og 12 dager etter eggløsningen. De første dagene er imidlertid hCG-produksjonen for liten til å gi utslag på testene. Tester du for tidlig, kan du derfor få negativ graviditetstest selv om du faktisk er gravid.

Forsinket mens, negativ test

De fleste gravide kvinner vil få positiv test 12 dager etter eggløsningen. Dersom egget fester seg sent, kan det likevel gå enda lenger tid før testen blir positiv.

Det er også mulig å få positiv graviditetstest tidligere, men ikke regn med det. Hvis du får negativ test før det er gått 12 dager etter eggløsningen, bør du ikke betrakte dette som det endelige resultatet.

La oss bruke samme eksempel som ovenfor. I en vanlig syklus ville dag 28 tilsvare den 12. dagen i lutealfasen. Du ville mest sannsynlig fått positiv graviditetstest dersom du faktisk var gravid.

Men ettersom eggløsningen kom fire dager senere enn normalt, er dag 28 bare ni dager etter eggløsningen. Det er derfor sannsynligvis for tidlig å få positiv test. Kanskje er du gravid, og kanskje er du det ikke. Vent noen dager til, og ta en ny test dersom mensen fortsatt uteblir.

Du kan lese mer om når og hvordan du bør teste i artikkelen om graviditetstester.

Corpus luteum-cyster

Dersom du vet med sikkerhet hvilken dag du hadde eggløsning, og du verken har fått mens eller positiv graviditetstest når lutealfasen normalt skulle vært over, kan det hende du har en såkalt corpus luteum-cyste.

Når du har eggløsning slippes en moden eggcelle ut av en eggpose (follikkel). Egget begynner så sin reise gjennom egglederen mot livmoren. Den sprukne follikkelen omdannes til det gule legemet, eller corpus luteum (derav navnet lutealfase).

Det gule legemet produserer hormonet progesteron. Progesteronet opprettholder livmorslimhinnen for et eventuelt voksende embryo, inntil morkaken overtar denne funksjonen noen uker ut i svangerskapet.

Dersom du ikke er gravid, skrumper det gule legemet normalt inn og dør. Progesteronproduksjonen avtar, og mensen settes i gang.

Det hender imidlertid en sjelden gang at det gule legemet i stedet forandres til en cyste, som fortsetter å produsere progesteron ut over det vanlige antall dager. Dette kalles en lutealfasecyste, eller corpus luteum-cyste.

Corpus luteum-cyster er ufarlige og gir vanligvis ingen symptomer. Dersom en slik cyste vokser seg stor, kan den imidlertid forårsake smerter i eggstokkområdet. Som regel forsvinner slike cyster av seg selv etter noen uker.

Corpus luteum-cyster forhindrer ikke graviditet i den aktuelle syklusen, og har vanligvis heller ikke noen innvirkning på svangerskapet. Dersom du ikke er gravid, kan det imidlertid være frustrerende å gå og vente på at mensen skal komme og sette i gang en ny syklus med nye muligheter.

Dersom du mistenker at du kan ha en corpus luteum-cyste, bør du kontakte gynekolog. I de fleste tilfeller vil ultralyd kunne bekrefte diagnosen. Vanligvis vil du bli bedt om å komme tilbake etter tre måneder for å sjekke at cysten har forsvunnet.

Oppsummering

Hvis du ikke er helt sikker på når du hadde eggløsning, er det lite annet å gjøre enn å vente på mensen og å ta nye tester med jevne mellomrom.

Dersom du har full kontroll på eggløsningsdagen, og lutealfasen din er mer enn to dager lenger enn vanlig, bør du ta kontakt med lege eller gynekolog for å undersøke om du kan ha en corpus luteum-cyste.