Under gode forhold kan imidlertid sædcellene leve inne i kvinnekroppen i flere dager og fortsatt være i stand til å befrukte egget. Det er derfor mulig å bli gravid etter et samleie som fant sted noen dager før eggløsningen og selve befruktningen.

Sjansen til å bli gravid er størst når du har samleie nært opptil eggløsningen, men dessverre er ikke perfekt timing alltid mulig. Så hva er dine reelle muligheter til å bli gravid hvis ditt siste samleie fant sted tre, fire eller fem dager før eggløsningen?

Om den fruktbare perioden

Din fruktbare periode består av de dagene i menstruasjonssyklusen da samleie kan føre til graviditet. Ifølge FertilityFriend.com, som driver et nettsted og en mobilapp for kartlegging av fruktbarhetstegn, er sædcellenes maksimale levetid fem dager. Den teoretiske fruktbare perioden varer derfor i seks dager: De siste fem dagene før eggløsningen, samt selve eggløsningsdagen.

I en “standard” syklus på 28 dager med eggløsning på dag 14, vil den fruktbare perioden altså strekke seg fra syklusdag 9 til syksudag 14. Samleie på en av disse dagene vil kunne føre til graviditet.

Sjansen for graviditet er imidlertid ikke like stor på hver enkelt av dagene i den fruktbare perioden. I en analyse av mer enn 100.000 temperaturskjemaer fant FertilityFriend.com at 94 % av kvinnene som ble gravide hadde hatt samleie på minst en av de siste to dagene før eggløsningen, eller på eggløsningsdagen. For å ha best mulig sjanse til å bli gravid anbefaler derfor FertilityFriend.com å ha samleie i løpet av en tredagers periode som omfatter eggløsningsdagen og de to foregående dagene.

Når det er sagt: Dersom den oppgitte informasjonen om samleiemønster for det meste var riktig, betyr det at 6 % av graviditetene var et resultat av samleie tre eller flere dager før eggløsningen. Det er en liten, men ikke helt ubetydelig sjanse.

Samleietidspunkt og sannsynlighet for befruktning

Flere forskergrupper har studert sammenhengen mellom samleietidspunkt og sannsynlighet for befruktning. I en studie fra 2000, publisert i tidsskriftet Demographic Research, inkluderte de italienske forskerne B. Colombo og G. Masarotto en sammenstilling av resultatene fra tidligere studier (se tabell).

Dag 0, “referansedagen”, tilsvarer i de fleste studiene den siste dagen med lav basaltemperatur, som er den mest sannsynlige eggløsningsdagen. Dag -5 betyr altså fem dager før eggløsning, dag -4 er fire dager før eggløsning osv.

I likhet med analysen til FertilityFriend.com indikerer alle disse studiene størst sannsynlighet for befruktning når paret har hatt samleie på eggløsningsdagen eller en av de to foregående dagene (dag 0, -1 og -2). Men enkelte studier rapporterer en sannsynlighet på opptil 14-16 % fire dager før eggløsningen, og opptil 10 % fem dager før eggløsningen. Til og med samleie så mye som seks eller sju dager før eggløsningen ble rapportert å ha resultert i graviditet!

Husk imidlertid at disse tallene viser statistisk sannsynlighet for graviditet innenfor relativt store grupper. Din og din partners alder, begges reproduktive og generelle helse, hvor ofte dere har samleie og mange andre faktorer kan gi dere betydelig bedre eller dårligere odds enn gjennomsnittet.

Se for eksempel følgende graf fra en analyse av dataene i Colombo og Masarotto’s studie, publisert i Human Reproduction (Oxford Journals), der kvinnens alder er tatt i betraktning:

I alle aldersgrupper ga samleie to dager før eggløsningen størst sannsynlighet for graviditet. Men på den aktuelle dagen var sannsynligheten for befruktning nesten dobbelt så høy hos kvinner mellom 19 og 26 år som hos kvinner i aldersgruppen 35-39.

Konklusjon: Hvis ditt siste samleie i denne syklusen var tre, fire eller fem dager før eggløsningen, bør du ikke gi opp håpet helt enda – men ikke ha for høye forhåpninger heller. Graviditet er mulig, men ikke sannsynlig. Og i framtidige sykluser vil samleie nærmere opptil eggløsningen betydelig forbedre dine sjanser til å bli gravid.

Share Tweet

The post Kan jeg bli gravid 3, 4 eller 5 dager før eggløsning? appeared first on Hvordan bli gravid.

Uregelmessig syklus er noen ganger et symptom på manglende eggløsning, og uten eggløsning kan du ikke bli gravid på naturlig måte. Det første du må gjøre er derfor å finne ut om du har eggløsning eller ikke.

Hvis du har eggløsning, er utfordringen din å finne de fruktbare dagene i syklusen for å sikre at du har samleie når muligheten for befruktning er til stede. Dersom du ikke har eggløsning vil du mest sannsynlig trenge medisinsk hjelp for å kunne bli gravid.

Hva er uregelmessig syklus?

Sykluslengden defineres som antall dager mellom hver menstruasjon, fra menstruasjonens første dag til neste menstruasjons første dag. Små variasjoner i sykluslengde er normalt. Uregelmessig syklus definieres som at du har mer enn fem sykluser per år som er mer enn fem dager kortere eller lengre enn din gjennomsnittlige sykluslengde.

Sykluser som alltid er kortere enn 21 dager eller lengre enn 36 dager regnes også som uregelmessige.

Hvordan finne ut om du har eggløsning?

Uregelmessige sykluser er ofte en indikasjon på manglende eggløsning (anovulasjon). Siden du ikke kan bli gravid hvis du ikke har eggløsning, er det viktig å finne ut om du har eggløsning eller ikke.

Den enkleste og beste metoden er å måle og føre skjema over basaltemperatur, den temperaturen kroppen har idet du våkner hver morgen. Dersom du har eggløsning vil temperaturskjemaet vise et skift fra lavere temperaturer før eggløsningen til litt høyere temperaturer (0,2 – 0,5°C høyere) etter eggløsning. Hvis du ikke kan se et slikt skift har du antakelig ikke eggløsning, og du bør ta kontakt med lege eller gynekolog. Les mer om temperaturmåling her

Du kan også be legen eller gynekologen om blodprøver for å bekrefte eggløsning. Det vanligste er å måle progesteron på syklusdag 21 for å se om eggløsning har funnet sted. Noen leger vil også kunne foreta en ultralydundersøkelse før eggløsningen for å se om eggene dine modnes som normalt i eggstokkene.

Eggløsningstester er ikke egnet til å bekrefte eller avkrefte at du har eggløsning, ettersom det er mulig å få positive eggløsningstester og likevel ikke ha eggløsning.

Hvordan finne din fruktbare periode med uregelmessig syklus

Hvis temperaturskjemaene og/eller blodprøvene dine bekrefter at du har eggløsning blir din viktigste jobb å finne ut når eggløsningen finner sted, slik at du kan være sikker på å ha samleie i din mest fruktbare periode, som er de siste 2-3 dagene før eggløsningen.

Hvis du og partneren din elsker tre ganger i uka eller oftere, vil dere mest sannsynlig ha minst ett samleie i løpet av din fruktbare periode uansett. Og dersom dere i tillegg har et avslappet forhold til hvor lang tid det kan ta å bli gravid, er det ikke nødvendig å vite akkurat når du har eggløsning.

Sjansen for graviditet øker imidlertid med hvert eneste samleie i din fruktbare periode. Og hvis du har problemer med å bli gravid, eller bare vil være sikker på å gi dere selv de beste odds i hver eneste syklus, bør du finne dine mest fruktbare dager slik at dere kan ha mest mulig sex når sjansen for befruktning er størst.

Mens måling av basaltemperatur er svært nyttig for å bekrefte at du har eggløsning, er det dessverre til liten hjelp når det gjelder å sikre best mulig timing av samleiene. Temperaturskjemaet viser eggløsningsdagen først når eggløsningen er overstått, og da er muligheten for befruktning ikke lenger til stede. For å forutsi eggløsningsdagen og planlegge samleietidspunkt trenger du andre løsninger.

Den enkleste metoden er å bruke eggløsningstester. Disse testene fanger opp den økte mengden av luteiserende hormon (LH) som skilles ut i urinen 12 til 36 timer før eggløsning. En positiv eggløsningstest viser at eggløsning sannsynligvis vil skje i løpet av en dag eller to, og signaliserer at tidspunktet er optimalt for babylaging. Finn billige eggløsningstester her

Hvis du har svært uregelmessige sykluser kan det imidlertid være vanskelig å vite når du skal begynne å teste, og forbruket av tester kan bli stort. Mange kvinner med uregelmessige sykluser foretrekker derfor en fertilitetsmonitor som forutsier eggløsning basert på endringer i konsentrasjonen av elektrolytter i spytt, ikke LH i urinen. Kjøp OvaCue fertilitetsmonitor her

Årsaker til manglende eggløsning

Uten eggløsning kan ikke befruktning finne sted, og du vil mest sannsynlig trenge legehjelp for å bli gravid. Her er noen av de vanligste årsakene til manglende eggløsning (anovulasjon).

Polycystisk ovariesyndrom (PCOS)

Polycystisk ovariesyndrom (PCOS), en hormonell ubalanse, er den vanligste årsaken til infertilitet på grunn av manglende eggløsning. Noen kvinner med PCOS har fortsatt eggløsning og kan bli gravide, men PCOS forårsaker ofte infertilitet eller redusert fruktbarhet. I tillegg til uregelmessige sykluser er vanlige symptomer på PCOS uforklarlig overvekt eller vektøkning, insulinresistens, høyt blodtrykk og kraftig hårvekst på kroppen og i ansiktet.

Å redusere insulinresistensen ved hjelp av medisiner som metformin fører ofte til at kvinner med PCOS får eggløsningen tilbake. Hvis dette ikke hjelper vil legen ofte forsøke medisiner som stimulerer eggløsningen, vanligvis Pergotime (ofte kalt Clomid i andre land).

Undervekt eller overvekt

Både undervekt og overvekt øker risikoen for manglende eggløsning. Hos undervektige kvinner er manglende eggløsning ofte et symptom på hormonell ubalanse, eller mangel på visse næringsstoffer som følge av underernæring. Å komme opp i normal vekt kan ofte være nok til å få tilbake eggløsning og normal syklus.

Forholdet mellom årsak og virkning når det gjelder overvekt og manglende eggløsning er ofte mer komplekst. For eksempel er forhøyede insulinnivåer en vanlig årsak til manglende eggløsning hos overvektige kvinner. Det er ikke overvekten i seg selv som forstyrrer eggløsningen; det er de unormale insulinnivåene som forårsaker både overvekten og eggløsningsproblemene. Å kvitte seg med overflødige kilo kan bidra til å få syklusen i normal gjenge og vil også bidra til et lettere og sunnere svangerskap, men oppsøk gjerne lege for å diskutere om du trenger annen behandling for å få eggløsningen tilbake.

Ekstreme slankekurer og overtrening kan også forstyrre eggløsningen. Hvis du mistenker at du kan ha slike problemer, bør du oppsøke lege, kostveileder eller ernæringsfysiolog for å få hjelp til å sette opp en balansert kostholds- og treningsplan.

Stoffskifteforstyrrelser

Lavt stoffskifte er en annen vanlig årsak til manglende eggløsning. Lavt stoffskifte påvirker produksjonen av kjønnshormoner som østrogen og FSH. Noen ganger kan også for høyt stoffskifte føre til forstyrrelser i menstruasjonssyklusen. Stoffskifteforstyrrelser kan påvises ved hjelp av blodprøve (TSH og FT4).

The post Hvordan bli gravid med uregelmessig syklus appeared first on Hvordan bli gravid.

Det er imidlertid fullt mulig at det kommer mer enn ett egg – det er slik toeggete tvillinger blir til. Men begge eller alle eggene vil bli sluppet innenfor en periode på 24 timer, og er et resultat av en og samme eggmodningsprosess. Det er ikke mulig å ha eggløsning for eksempel pà syklusdag 14 og så igjen på dag 21.

Men jeg har hørt om en studie …

En forskningsstudie fra universitetet i Saskatchewan i Canada, som ble publisert i Journal of Fertility and Sterility i juli 2003, blir ofte oppgitt som kilde for påstanden om at det er mulig å ha flere eggløsninger i én syklus. Men faktum er at studien i mange tilfeller ble feiltolket av nyhetsmediene.

Det forskerne fant ut var at hormonelle endringer i eggstokkene, som man tidligere trodde bare fant sted like før eggløsningen, kunne forekomme i flere “bølger” innenfor en enkelt syklus. De konkluderte imidlertid aldri med at disse hormonforandringene faktisk utløste mer enn én eggløsning.

Er du fortsatt i tvil? I et intervju med universitetet i Saskatchewans eget On Campus News, erklærte professor Roger Pierson, som ledet den berømte studien: “Den [nyhets]historien hevdet at kvinner har eggløsning to eller tre ganger i måneden, og det er ganske enkelt ikke sant.”

Men jeg får positive eggløsningstester flere ganger i én syklus!

Kroppen din kan forberede eggløsning mer enn én gang i løpet av en syklus, uten at det slippes et egg hver gang. En positiv eggløsningstest er ingen garanti for at eggløsningen faktisk skjer. En positiv eggløsningstest viser bare at produksjonen av hormonet LH har skutt i været, noe som vanligvis – men ikke alltid – utløser eggløsning. Noen ganger mislykkes eggslippet, og kroppen kan begynne å gjøre seg klar for eggløsning på nytt, med ny storproduksjon av LH og nye positive eggløsningstester på et senere tidspunkt i syklusen.

Hvis du får positive eller nesten positive eggløsningstester stadig vekk, er det mulig du har en hormonforstyrrelse som kalles polycystisk ovariesyndrom (PCOS). Hvis eggløsningstestene dine blir positive på alle mulige tidspunkter i syklusen bør du ta kontakt med lege eller gynekolog, da PCOS kan gjøre det vanskeligere å bli gravid.

Men jeg har eggløsningsslim flere ganger i én syklus!

På samme måte som en positiv eggløsningstest ikke garanterer at du får eggløsning, er heller ikke ulike eggløsningssymptomer noe bevis for at eggløsningen faktisk skjer. Du kan ha eggløsningsslim, eggløsningssmerter og andre symptomer på ulike tidspunkter i samme syklus, men i så fall fikk du sannsynligvis ikke eggløsning den første gangen. Den andre runden med eggløsningstegn betyr bare at kroppen har startet prosessen med å få sluppet egget på nytt.

Men jeg har hørt om gravide kvinner som har unnfanget en gang til!

Det er blitt rapportert om kvinner som har unnfanget en baby nummer to når de allerede var gravide. Fenomenet kalles superfetation og er vanlig hos enkelte pattedyr, men ekstremt sjeldent hos mennesket. Superfetation er uansett ikke et resultat av flere eggløsninger i én syklus. I de sjeldne tilfellene der det har skjedd, har kvinnens menstruasjonssyklus av en eller annen grunn fortsatt inn i svangerskapet, og eggløsning og befruktning har funnet sted i to forskjellige sykluser.

Oppsummering

Eggløsning er prosessen der en eller flere modne eggceller slippes fra eggstokkene dine i løpet av en 24-timersperiode. Selv om kroppen kan gjøre seg klar for eggløsning mer enn én gang i en syklus, og du kan slippe mer enn ett egg når eggløsningen faktisk skjer, kan du ikke ha mer enn én fruktbar periode og én eggløsning i hver syklus.

The post Kan jeg ha mer enn én eggløsning i en syklus? appeared first on Hvordan bli gravid.

Mange kvinner blir gravide uten vanskeligheter selv om de aldri har sett noe eggløsningsslim. For andre kan imidlertid sparsomt eller manglende eggløsningsslim gjøre det vanskeligere å bli gravid. Og selv om sekretet er rikelig, kan det være for tyktflytende til at sædcellene lett kan svømme gjennom det. Eggløsningsslimet kan også være spermiefientlig hvis det er for surt.

Her er åtte enkle metoder for å få mer og bedre eggløsningsslim, og dermed øke sjansene for å bli raskere gravid.

1. Drikk vann

Eggløsningsslim består av cirka 90 % vann. Hvis væskeinntaket ditt ikke er tilstrekkelig, vil det gå ut over mengden og kvaliteten på eggløsningsslimet. Du bør drikke 8 store glass vann hver dag. Hvis du syns det er vanskelig å drikke såpass mye vann, er grønn te et godt alternativ. Noen kvinner mener de får mer fruktbart sekret når de drikker grønn te, men effekten er ikke vitenskapelig bevist.

2. Drikk grapefruktjuice

Mange kvinner opplever å få mer rikelig eggløsningsslim når de drikker et stort glass grapefruktjuice hver dag den siste uken før eggløsningen. Grapefruktjuice kan også gjøre sekretet mer tyntflytende og lettere for sædcellene a svømme gjennom. Til tross for den sure smaken bidrar grapefruktjuice til lavere syrenivå i kroppen når den blir fordøyd, og kan derfor bidra til å gjøre eggløsningsslimet enda mer spermievennlig. Hvis du ikke orker smaken av ren grapefruktjuice, kan du forsøke å blande halvt om halvt med en søtere juice som eplejuice.

Advarsel: Grapefruktjuice kan påvirke effekten av visse typer medisiner ganske dramatisk, eller forsterke bieffekter. Dersom du bruker reseptbelagte medisiner må du konsultere lege før du begynner å drikke grapefruktjuice.

3. Spis grønnsakene dine

Sædceller mistrives i for sure miljøer (lav pH). Surhetsgraden på eggløsningsslimet ditt gjenspeiler syrenivået i kroppen for øvrig, som igjen hovedsakelig er et resultat av hva du spiser. Den gode nyheten er at de basiske matvarene som kan gjøre sekretet ditt mer spermievennlig, også er bra for din generelle helse. Grønnsaker (særlig de mørkegrønne), løk, bønner, mandler og de fleste frukter – inkludert sitrusfrukter – er gode basiske matvarer. Du bør begrense inntaket av de mest syredannende matvarene, som sukker, melkeprodukter, kjøtt og fint mel.

4. Spis rå hvitløk

Noen kvinner finner at de får mer rikelig eggløsningsslim dersom de spiser et fedd fersk, rå hvitløk hver dag i den fruktbare perioden. Hvis du vil prøve denne metoden er det sannsyligvis en god idé å sørge for at partneren din gjør det samme – selv eggløsningsslim i verdensklasse kan ikke hjelpe deg å bli gravid hvis partneren vender deg ryggen i senga!

5. Vær forsiktig med antihistaminer

Antihistaminer (allergimedisin som Zyrtec og lignende) er supre for å slippe en konstant rennende nese, men dessverre kan medisinen ha den samme opptørkende effekten på alle andre slimhinner i kroppen. Hvis du er nødt til å bruke antihistaminer, be legen om råd for hvordan du kan unngå uheldige effekter på produksjonen av fruktbart sekret mens du prøver å bli gravid.

6. Bruk hostesaft

Hvis du mistenker at eggløsningsslimet ditt er for tykt, kan slimløsende hostesaft hjelpe til å gjøre det mer tyntflytende. For at dette skal fungere må du ta en hostesaft med virkestoffet guaifenesin; de vanligste i Norge er Solvipect og Tussin. Ta hostesaften kun de siste dagene før eggløsningen, og ikke ta mer enn den anbefalte daglige dosen som er angitt på pakningen.

7. Ta FertileCM

Kosttilskuddet FertileCM er designet for å bedre produksjonen av fruktbart eggløsningsslim og av sekretene som bygger opp livmorslimhinnen som skal ta imot det befruktede egget. Kliniske studier har også vist at enkelte av ingrediensene i FertileCM kan virke seksuelt stimulerende på kvinner. Bestill her

8. Suppler med Pre~Seed

Glidemiddelet Pre~Seed er spesiallaget for par som prøver å få barn. Konsistensen er svært lik ditt naturlige fruktbare livmorsekret. Hvis du har sparsomt med eggløsningsslim, kan du supplere med Pre~Seed for å gjøre samleie mer behagelig og skape et bedre miljø for sædcellene i skjeden. Bestill her

The post Åtte tips for mer og bedre eggløsningsslim appeared first on Hvordan bli gravid.

Forsinket eggløsning

Den vanligste årsaken til “forsinket” mens og negativ graviditetstest, er at dagen for forventet mens er feilberegnet. Selv om du vanligvis har helt regelmessige sykluser, kan du plutselig få en syklus som er lengre enn vanlig. Dette vil nesten alltid skyldes at eggløsningen av en eller annen grunn kom senere enn normalt.

Menstruasjonssyklusen har to faser: Follikkelfasen som strekker seg fra første mensdag og fram til eggløsningen, og lutealfasen som går fra eggløsning til siste dag før neste mens. Eggløsningsdagen, og dermed lengden på follikkelfasen, kan variere fra syklus til syklus. Lengden på lutealfasen er derimot stabil hos den enkelte kvinne, og varer normalt et sted mellom 12 og 16 dager.

La oss si at du til vanlig har sykluser på 27 dager, med eggløsning på syklusdag 15 og en lutealfase på 12 dager. Den 28. dagen får du mensen, og en ny syklus er i gang. Så kommer det plutselig en syklus der eggløsningen ikke skjer før på syklusdag 19. Lutealfasen vil fortsatt vare i 12 dager som vanlig, og dermed vil denne syklusen bli 31 dager lang i stedet for de vanlige 27. Når mensen ikke dukker opp den 28. dagen, er den altså ikke egentlig forsinket – nå er den nemlig ikke forventet før på dag 32.

Forsinket eggløsning skyldes ofte en form for stress, enten det er med positivt eller negativt fortegn. Reiser, eksamener, sykdom, spennende opplevelser eller rene tilfeldigheter kan føre til utsatt eggløsning og dermed utsatt mens.

Dersom du måler basaltemperaturen og har kontroll på når du hadde eggløsning, og du kjenner din vanlige lutealfaselengde, kan du enkelt regne ut riktig dag for forventet mens. Bruker du eggløsningstester har du også en god indikasjon på eggløsningsdagen, men husk at en positiv eggløsningstest ikke er noen garanti for at du faktisk fikk eggløsning dagen etter. Du bør derfor ta høyde for at eggløsningen kan ha kommet senere enn du tror.

Kan jeg være gravid selv om testen er negativ?

Graviditetstester gir positivt utslag dersom urinen som testes inneholder hormonet hCG (humant chorion gonadotropin). Produksjonen av hCG begynner når det befruktede egget graver seg ned i livmorveggen mellom 6 og 12 dager etter eggløsningen. De første dagene er imidlertid produksjonen for liten til å gi utslag. Det er derfor mulig å få negativ graviditetstest selv om du faktisk er gravid, dersom du tester for tidlig.

De fleste gravide kvinner vil få positiv test 12 dager etter eggløsningen, men dersom egget fester seg sent kan det gå enda lenger tid før testen blir positiv. Det er også mulig å få positiv graviditetstest tidligere, men ikke regn med det. En negativ test tatt tidligere enn 12 dager etter eggløsningen, bør ikke betraktes som det endelige resultatet.

La oss bruke samme eksempel som ovenfor. I en vanlig syklus ville dag 28 tilsvare den 12. dagen i lutealfasen, og du ville mest sannsynlig fått positiv graviditetstest dersom du faktisk var gravid. Men ettersom eggløsningen kom fire dager senere enn normalt, er dag 28 bare ni dager etter eggløsningen, og det er sannsynligvis for tidlig å få positiv test. Kanskje er du gravid, og kanskje er du det ikke. Vent noen dager til, og ta en ny test dersom mensen fortsatt uteblir.

Du kan lese mer om når og hvordan du bør teste i artikkelen om graviditetstester.

Corpus luteum-cyster

Dersom du vet med sikkerhet hvilken dag du hadde eggløsning, og du verken har fått mens eller positiv graviditetstest når lutealfasen normalt skulle vært over, kan det hende du har en såkalt corpus luteum-cyste.

Når du har eggløsning slippes en moden eggcelle ut av en eggpose (follikkel), og begynner sin reise gjennom egglederen mot livmoren. Den sprukne follikkelen omdannes til det gule legemet, eller corpus luteum (derav navnet lutealfase). Det gule legemet produserer hormonet progesteron, som opprettholder livmorslimhinnen for et eventuelt voksende embryo inntil morkaken overtar denne funksjonen noen uker ut i svangerskapet. Dersom du ikke er gravid, skrumper det gule legemet inn og dør, progesteronproduksjonen avtar, og mensen settes i gang.

Det hender imidlertid at det gule legemet forandres til en cyste, og fortsetter å produsere progesteron ut over det vanlige antall dager. Dette kalles en lutealfasecyste, eller corpus luteum-cyste. Cysten er ufarlig og gir vanligvis ingen symptomer, men dersom den vokser seg stor kan den forårsake smerter i eggstokkområdet. Som regel forsvinner slike cyster av seg selv etter noen uker.

Corpus luteum-cyster forhindrer ikke graviditet i den aktuelle syklusen og har vanligvis heller ikke noen innvirkning på svangerskapet, men dersom du ikke er gravid kan det være frustrerende å gå og vente på at mensen skal komme og sette i gang en ny syklus med nye muligheter. Dersom du mistenker at du kan ha en corpus luteum-cyste, bør du kontakte gynekolog. I de fleste tilfeller vil ultralyd kunne bekrefte diagnosen, og vanligvis vil du bli bedt om å komme tilbake etter tre måneder for å sjekke at cysten har forsvunnet.

Oppsummering

Hvis du ikke er helt sikker på når du hadde eggløsning, er det lite annet å gjøre enn å vente på mensen og å ta nye tester med jevne mellomrom. Dersom du har full kontroll på eggløsningsdagen, og lutealfasen din er mer enn to dager lenger enn vanlig, bør du ta kontakt med lege eller gynekolog for å undersøke om du kan ha en corpus luteum-cyste.

The post Uteblitt mens, men negativ test. Hva skjer? appeared first on Hvordan bli gravid.